Hals

Smerten løper rundt i hodet mitt og slår nervene med hammer. Det gjør vondt. Vondt. Nei, ikke vondt, men vondt. Det er mer enn et ord. Det er et sår. En pine. Meg. Ham. Alt. Og jeg føler at alt bare er min skyld. At jeg skulle stoppet ham. Men nå er det for sent. Tiden løp av sted sammen med kjærligheten.

Jeg har ingenting. Uten andre atomer kan det aldri dannes molekyler. Jeg vil aldri bli fullkommen. For alene er du ensom. Det er ingen der som kan rose deg. Gjøre deg glad. Vekke deg på en vakker sommerdag med roser i kinnene. Men andre folk kan såre deg. Ødelegge deg. Vet du hvordan det føles å bli ødelagt? Drept? Vrengt som en skitten sokk? Dette er en risiko du må ta. For å bli lykkelig og fullkommen. Akkurat det har jeg fått mer enn nok av. Kanskje skal jeg heller forbli gammelt undertøy som aldri går inn i vaskemaskinen igjen. Jeg er redd for å drukne. Å falle. Han tok meg ikke imot.

"Sorry altså", skriker han og ser på meg med det kleine, flaue blikket. Som om jeg står der naken foran ham. Men han ser jo aldri på meg likevel, så jeg kunne like godt gått i klovnedrakt. Fingrene roter rundt i lommene hans, på jakt etter ord. Ingenting. Det blir stille. Stille og mykt som en kald vinterdag. Luften er bitende og frossen mot kinnene mine idet jeg setter blikket i ham.

"Sorry for hva da? Du kom ikke for sent i dag. Det gjør du jo alltid."

Han kommer alltid for sent. Det er alltid bussen sin feil. Moren. Eller meg. Sier han. Ingenting vi sier trenger å være sant.

"Men herregud da. Du må jo skjønne at dette ikke går for faen." brølerr han sint.

Han pleier aldri å banne. Eller jo. Den gangen han slo opp med Janne eller hva hun nå het. Han gjorde det foran meg. Han skrek til henne. Brølte. Jeg tenkte aldri over det, men funderte bare over når han skulle bli min. Men neida. Han blir aldri min.

 "Hva mener du?" Tårene graver seg inn i huden min. Jeg kjenner halsen stramme seg som grepet rundt Jannes hals. Øynene hennes som ble hvite som snøen i hodet mitt. Kulden som sakte men sikkert sovnet i blodårene hennes. Den hakkende stemmen som buktet seg ut av den blodrøde munnen. Sorgen som traff ham som piler, men ikke kom igjennom. Han gjorde det. Han slo opp med både henne og livet. 

"Det har aldri vært oss to. Bare meg og henne."

Jeg kjenner et gufs i det jeg snur meg. Ikke langt unna hører jeg en svak lyd, men som blir sterk i det den treffer hjertet mitt. Det er noen der. En vemmelig, kvalmende følelse sleper seg opp halsen min. Den sitter i tungen. I nesen. I luften. Nå skjer det.

Hendene hans finner skuldrene mine og piler oppover. Skal han kysse meg? Skal han endelig forvandle isen til vann? Til glede? Til varme? Leppene hans klamrer seg et øyeblikk til mine. En varm, bølgende følelse sprer seg over hele meg. Gåsehud svømmer over hele kroppen min og jeg kjenner bare den varme, myke munnen hans. Tenk at så kalde ord kom ut av dem. Nå er det bare varmt.

"Jeg tror dette er det beste," kvekker han. 

Der.

Med det samme kjenner jeg nevene rundt meg. Overalt. Det gjør vondt. Mer enn vondt. Det svir. Verden sirkler rundt meg. Det er for varmt. Klamt. Tungt. Luften er så stiv og tett. Han er oksygenet mitt nå. Men det er for mye. Jeg klarer det ikke. Får ikke puste. Jeg er jo ikke hans. Dette er feil.

I det han tar et siste grep om halsen min, mumler han stillferdig:

"Det var ingen drøm Janne." 

 

TheFantasyGirl 21 år  Hordaland

 

    Beliar
... Oj, du store verd. Dette var mystisk. Du gjev
nok informasjon til at eg kan få noko ut av det
og gjera noko endå meir ut av det i hovudet
mitt, og det er flott, for du går ikkje i den fella
at det mistar heilt meining i mystikken sin.

Eg likar setninga "ikke vondt, men vondt." Det
er ein måte å skrive setningar på som eg trur
ikkje så mange tør å gjera i frykt for at det skal
sjå merkeleg ut, men eg skjønar sjølvsagt kva
det er snakk om.

Det var interessant at ho såg han såg ho kvele
istykker ein person utan å gå sin veg, det er jo
ikkje heilt vanleg - istaden tenkjer ho berre "no
vert han kanskje min :-)". Men så kjem den
siste setninga der som kan tyde på at dei er
same person? Hm. Dette var ordentleg
merkeleg! Eg trur eg skal vri hjernen min ein
stund, men det tykkjer eg er ein svært positiv
ting.

Topp! :-)

Koz & Klemz
Daniel

06/06/2012 17:27

 
    TheFantasyGirl
Kunne jeg fått forfatterkommentar på denne? :)

11/12/2012 11:35

 
    Ingrid (red)
Det har jeg ordnet med. :)

12/12/2012 12:47

 
    Caroline K. Palonen (Forf.)
Hei!

Jeg blir veldig nysgjerrig på teksten fra første stund. Har aldri før lest en tekst med tittel «Hals». Dette får meg til å lure på hva teksten handler om? Du har meg fra første stund. Jeg vil starte med å gi deg skryt for at du skriver korte, klare setninger. På det språklige planet gjør det at teksten blir tydelig og lett å følge. De første setningene forteller at noe er galt. Det antydes også at dette er en kjærlighetshistorie, og jeg vil lese videre for å finne ut hva det er som har skjedd.

I begynnelsen av teksten bruker du noen bilder som foreksempel «Vrengt som en skitten sokk?», «Kanskje skal jeg heller forbli gammelt undertøy som aldri går inn i vaskemaskinen igjen». Her synes jeg du skal stole på at bildene du har valgt å bruke holder. Jeg ville latt de stå alene for å beskrive en følelse. Og hvis ikke ville jeg rett og slett ha fjerne dem. Personlig synes jeg ofte sånne bilder bare virker forstyrrende, og at de fjerner fokus og nærvær i teksten. Du kan jo teste ut hvordan du synes det funker uten!

I løpet av lesinga blir jeg litt forvirra av innholdet. Hvem er Janne? Er Janne jeg'et? Eller har han-personen i fortellinga allerede tatt knekken på Janne, og planlegger han nå samme skjebne for jeg-et? Et sted står det «Det har aldri vært oss. Bare meg og henne.» Det får meg til å tenke at det er sånn det henger sammen.

Jeg liker at teksten er mystisk, og at jeg må tenke masse for å forstå hva den handler om. Men mulig denne hadde tålt litt mer tydelighet på det innholdsmessige planet. Kanskje kunne du skrevet litt mer og gitt oss noen detaljer som kunne ført oss inn på riktig spor uten å avsløre for mye.

Tusen takk for at jeg fikk lese teksten din. Skriv masse, og lykke til videre!

Alt godt fra
Caroline

03/01/2013 09:37

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.