Skriv bokanmeldelse din her

Velkommen til å dele gode bøker med andre

Du kan skrive bokanmeldelse i kommentarfeltet eller sende en mail: skrivebua@skrivebua.no
Vi legger anmeldelsen ut etter hvert som de kommer inn.

Buabrukernes bokanmeldelser   Nordland

 

    Anita,rockstar
FJELLPRINSESSEN.


Jeg har lest en bok som hetter
FJELLPRINSESSEN.
Denne boken ble utgitt av CAPPEEN DAMM i
2005. Forfatteren av denne boken hetter
Shannon Hale og er 38 år. Shannon Hale får
ideer til bøkene sine ifra familien, sammen med
mannen hennes som er med henne og skrive
roman bøker. Hun kommer i fra Amerika og har
skrevet mange forskjellige typer bøker. Som
fantasi og humor.

Baksiden på boken, handlings referatet, synes
jeg var veldig bra laget, og passet godt til
boken. Jeg synes den virket spenenes og kjekk.
Så etter jeg hadde lest om denne boken gikk
jeg rundt for og se hva som var. Men det var
denne boken som virket mest spennes. Det som
jeg synes var veldig interessant med handlings
referatet er, når jeg hadde lest rundt halve
boken, leste jeg handlings referatet en gang til.
Og jeg trodde at hele boken ble avslørt. Når det
egentlig ikke ble sånn som jeg trodde i det hele
tatt. Jeg trodde at prinsen skulle bortføre alle
ifra landsbyen mens jentene var på skolen. Når
det var noen røvere som skulle selge prinsessen
tilbake til prinsen.

Jeg synes at fremsiden til boken passet veldig
godt til boken, og i tillegg var fin. Boken så
kjekk ut, og var den første boken jeg fikk øye
på når jeg skulle lete etter en bok. Fremsiden
av boken synes jeg er en del av fortellingen.
Det passet til en av scene i boken jeg leste. Jeg
synes at både fremsiden og baksiden passet
veldig mye til boken.

Denne boken handler om; En prins som skal
gifte seg, så det blir sendt et bud til alle jentene
innenfor en vis alder oppe på fjellet i Esketind.
Beskjeden de får, er at de må gå på en skole
der de skal lære seg om demokrati, og andre
kongelige ting. En av jentene som må reise er
14 år gamle Miri. Alle jentene gledet seg
selvfølgelig. Men når de kommer til skolen der
de skal bo møter de på en nedtur. Som var
oppførselen til læreren. Hun slår dem og låser
de inne i et skap vis de snakket i timen. Ut i
boken fant jeg ut at det var, siden hun var
sikker på at ingen av elevene ville jobbe ellers.
Når det hadde gått en hel vinter siden de har
sett foreldrene. Hadde de blitt lovt og dra hjem
når det ble vår. Men de ble nektet fordi de ikke
hadde følgt godt nok med i timen, så de hadde
mer og lære. Hele klassen planela og flykte fra
skolen. Men læreren fant ut av denne planen og
fortalte dem. Vis dere forlater denne skolen
uten lov, blir det og siste gang dere kommer inn
igjen. Men elevene flyktet bort. Når det ble på
tide og dra tilbake angret mange. De viste ikke
hva de skulle si for og komme inn igjen. Det var
Miri som måtte snakke til læreren. Siden Miri
var den smarteste. Hun viste akkurat hva hun
skulle si. Noe av hva Miri sa var. «Det var feil
av oss og dra, men det var også feil av deg og
nekte oss og reise hjem til foreldrene vår, og
hva ville kongen si vis vi var borte? Vi vil
komme inn igjen vis du ikke slår oss, eller låser
oss inn i skap vis vi er urolige. Da er det bedre
vis du tar fra oss et måltid. Og tilbake skal vi
følge så bra vi kan med i timene dine» Det var
sånn elevene hadde lært at de skulle snakke, i
vertfall når det var forhandling de snakket om.

Det er Miri som forteller hele handlingen i jeg
person. Det blir ikke som en dagbok, men at
ting skjer her og nå. Så jeg føler meg mer og
mer med i teksten.
Noen ganger i teksten sto det i hun person. Som
«Hun gikk rundt i korridoren» Eller når noen av
de andre elevene snakket om Miri.
Miri var den smarte i boken, hun var vennlig og
snill mot alle i klassen. Selv om Miri var den
smarte så gjorde hun ting uten lov når hun følte
at ting ble feil. Selv om hun var redd. Så jeg vil
selv si at Miri var modig. Etter alt som hadde
skjedd, hadde Miri forandret seg veldig mye.
Hun hadde forandret måten hun så på ting og
hva hun ville videre i livet. Før ville hun jobbe i
gruven, sammen med alle de andre. Men nå
ville hun bygge en skole. Og lære andre videre
det hun kunne. Hun hadde og fått seg veldig
mange venner, Så nå var alt forandret. Hun fant
ut at hele Esketind folkene kunne bli rike vis de
begynte med bytte handel. Men det var fortsatt
noe av Miri som ikke var forandret. Og det var
personligheten hennes. Hun var fortsatt den
vennlige Miri, som folk kunne føle seg trygg
med.
Det var Miri som viste hvordan Esketind kunne
bli helt forandret. Hun ble nøkkelen til og bygge
skoler, bedre hus og mer mat.
Miri var veldig fin. Hun hadde langt blondt hår.
Hun var ikke særlig høy og øynene hennes var
blå. Hun hadde ikke særlig fine klær i
begynnelsen av boken. Bare noen utslitte tøy
bukser og en løs te-skjorte.

Om vinteren var det så mye snø at nesten ingen
ville gå ute. Det var så kaldt inne at alle hadde
på seg jakker, og ingen klarte og konsentrere
seg, De tenkt bare på når snøen ville forsvinne.
Når det ble vår klarte jentene og følge bedre og
bedre med. Til slutt ble det så varmt at de måtte
ha vinduene åpne hele tiden. Det var sånn
røverne ble tat av foreldrene til jentene. Miri
brukte noe som heter Steinbrudd språk. For og
få familien til og høre hennes rop om hjelp, Den
fremderste røveren truet ofte Miri, om hun gjor
noe galt ville han skade henne. Og hun ble mer
og mer redd. Men siden alt snøen som var når
røverne kom. Kunne de ikke dra før snøstormen
var slutt.

Når jeg begynte og lese boken, fikk jeg vite litt
om Esketind. Og hvordan ting var, jeg fikk og
vite litt om de forskjellige personene i boken.
Og hvordan folk jobbet. Som Miri, hun følte seg
udugelig. Fordi hun følte ikke at hun hjalp noen.
Det eneste hun gjorde var og gjete sauene.
Mens alle andre hogget sten. Ikke før langt inn i
boken ble Miri forklart hvorfor. «Moren til Miri
hadde fått en sten over seg, folk trodde at hun
akkurat ville overleve.» Men Moren var gravid i
ulykken. Så hun levde bar 1 uke etter Miri ble
født. Det jeg og fikk hvite var at Miri var veldig
forelsket i en som hetet Peder. Så hun var redd
at at prinsen ville velge henne. Selv om hun og
ville bli prinsesse for og kunne gjøre familien
stolte av henne. Og sånn hun kunne kjøpe dem
en stor flott gave.

Når jeg bare hadde 100 sider igjen av boken,
kom det røvere til skolen. De ville kidnappe den
prinsen hadde valgt til og bli prinsesse, i håp at
prinsen ville betale dem mye for henne. Men
prinsen hadde enda ikke valgt prinsesse før han
dro vekk fra skolen. Hadde skulle komme
tilbake til våren. For og bli bedre kjent med
jentene.
Noen ganger ble noen nesten drept. Og andre
truet. Den «Mektige» av røverne altså lederen,
holdt godt øye med Miri. Siden det var hun som
prøvde og få alle vekk fra røverne.

Når boken var slutt var jeg litt usikker på hva
som skulle hende. Prinsen hadde valgt
prinsesse. Men jeg vet ikke hva som ville skje
med landsbyen Esketind. Og om familiene ville
selge noe av de forskjellige steinene inne i
gruven, for og bli rik. Eller om de ville bruke det
de hadde selv, til og bygge skoler og tette fine
hus. Som holdt varmen om vinteren. Og hva
Miri skulle gjøre videre.

I boken la jeg ikke merke til noen språklige
bilder. Språkene som ble brukt var vanlig
bokmål og Steinbrudd språk. Som foregikk
igjennom tanker. Så bare den du delte tankene
med kunne høre deg som en stemme inne i
hode.
For at dette skulle fungere måtte hun ha et
minne som var sterkt, mellom henne og den
personen hun snakket med. Mens hun tenket på
denne tanken måtte hun tenke på enda en ting.
Og det var det hun ville si. Men hun kunne ikke
si det rett ut. Ordene måtte hun forme til en
tonløs sang som hun sa igjen og igjen inne i
hode.

10/09/2012 17:44

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.