Referat fra Skrivebuatreff 08

(Etter etterlysning fra redaksjonen, så har denne blitt lagt ut på nytt under SKRIVEBUATREFF-profilen. Originalen ligger under profilen til Alfonso, datert 17.07.08)



Det har nå gått over en uke siden vi tok farvel med Singsaker skole, og alle menneskene vi måtte stifte bekjentskap med i løpet av tre små dager. Nå som vi alle er kommet over emo-stadiet (til det som kalles post-emo, eller ”pomo”) som ikke er til å unngå etter et slikt arrangement, er det kanskje på tide å legge igjen noen ord og tanker. Men bare tankene om de gode opplevelsene får ”værhårene” mine til å reise seg ”majestetisk” i takt med minnene som skimtes som et fjernt ”paradis”. Og i løpet av den siste setningen har jeg visstnok både tapt, blitt voldtatt og skrevet tidenes dårligste heldagsprøve, ikke verst til å bare være en stakkarslig liten setning… Selvfølgelig er dette bare teit internhumor som ekskluderer alle som ikke var med på årets arrangement, men de som kjenner igjen frasene har trolig falt pladask ned fra stolen og inn til en halvtimes ”Rofl-lol”-ing i fosterstilling med ynkelige hyl etter psykologhjelp. Ja, for du som uteble fra årets arrangement har gått glipp av en mystisk skole med uforklarlige lys og lyder, med et avslørende pissoar på et unisex toalett, som for sikkerhets skyld slo seg på og av i tide og utide. Du har gått glipp av en skole der campingsenger og pianoer er å finne i et bittelite klasserom som underviser i kinesisk, og så må vi huske på blodet på veggene, en heis som lager den samme lyden som når en åpner en blikkboks, lukten av kokt krabbe med ingefær og eddik i gymsalen, stoppeklokker som plutselig begynner å pipe for hvert femte minutt og ikke minst Per, med sin store utringning, og som aldri ble lei av å bli lekt med i skolegården. Du har gått glipp av uttallige runder med Psykolog, forfatter Lisa Lie, og emo-profetien som viste seg å stemme, redaksjonens besøk og ikke minst alt det sosiale og all den gleden vi delte sammen i løpet av dette vellykkede arrangementet. Og forresten, vi fikk også skvist inn flere litterære aktiviteter i år sammenlignet med i fjor. Kanskje er det rart at dette bare nevnes i en bisetning, men det må innrømmes at det litterære kom i skyggen av det sosiale også i år, men hva hadde vi egentlig forventa oss? Når vi stuer 28 herlige, engasjerte, åpne ungdommer på en skole i tre dager?

Men akk, nå er alt over, og det endte så altfor fort. Planleggingen startet allerede i fjor høst, og alle timene som lå bak, alle grå hår som må ha sett dagens lys over hodebunnen endte med et arrangement som varte så altfor, altfor kort, men Gud som det var verdt det! Det å se så mange glade fjes, høre så mye latter og se tårene trille da vi måtte ta farvel gjorde det verdt all frustrasjonen og alt arbeidet som lå bak. Og før jeg glemmer det må jeg huske på å takke alle arrangører, de frivillige kokkesjefene våre, Rose A. Lee og Cupid, dere som hjalp til der det trengtes, redaksjonen for å ha engasjert Lisa Lie til å komme, Mona som holdt en liten tale på vegne av SKRIVEBUA, dere som sendte bidrag til SKRIVEBUAHEFTET og ikke minst alle deltagere som gjorde dette arrangementet til noe vakkert og uforglemmelig. I tillegg vil jeg takke Singsaker skole for lokalene, ISAK i Trondheim for lånet av projektoren og Sør-Trøndelag Musikkråd for leie av lydutstyr. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!

Alt som har en start må også ha en slutt, og logisk nok må alt som har en slutt ha en begynnelse, og det er kanskje på tide å føre dette referatet tilbake til begynnelsen av årets arrangement. På en måte startet det allerede på torsdag. Baktanken var at deltakere som måtte reise langt og lenge kunne få muligheten til å komme en dag tidligere slik at alle rakk starten på arrangementet fredag kveld. Det viste seg etter hvert at de fleste valgte å komme på torsdag for å være sosiale, og arrangørene ble tatt litt på senga, i og med at det ikke var planlagt noe felles før fredag kveld. Når vi tenker tilbake var det kanskje like greit, slik at det ble mer tid til å bli kjent med hverandre. Programmet i år var nemlig bedre planlagt i år, og det ble betraktelig mindre dødtid sammenlignet med i fjor, så torsdagen var kanskje god å ha likevel. På en annen side så fikk deltakerne mye tid om nettene sammen, i og med at disse ikke blei brukt til soving av de fleste… (som om vi hadde forventa noe annet…)

Fredag var en laaaaaaang dag, i hvert fall for undertegnede, og trolig også for de som valgte å starte dagen tidlig. Etter siste nattvaktskift fulgte det mange timers småprat på kjøkkenet og fantasifulle metoder for å slå i hjel tid. Jeg husker imidlertid jamminga med iki godt. Det må vi virkelig gjøre igjen ved en neste anledning! Programmet på fredag startet ikke før utpå kvelden, men til gjengjeld startet det med en herlig taco-middag, og ettermiddagen brukte deltakere til å utforske Trondheim by og området rundt skolen der arrangementet ble holdt. Og når vi først er inne på årets lokaler, så må vi være enige om at en skole passet mye bedre enn lokalene vi hadde i fjor. Riktignok var det mye, mer eller mindre sære trekk ved skolen som både fascinerte oss og skremte vettet av oss, men alt i alt kan vi vel ikke klage. Kjøkkenet var stort, det var stor soveplass og fine, store garderober med dusj. Kvelden ble avsluttet med et åpningsshow med våre konferansierer, Nattfall og Nattvindens gråt, og musikkinnslag, teaterinnslag, en liten fremvisning av fjorårets arrangement og en avstemning/konkurranse som viste at en profesjonell forfatter ikke nødvendigvis skriver mer fengende enn den vanlige Bua-bruker. Og selvfølgelig ble det også tid til litt ”Psykolog” den kvelden.

Faktisk, så kan jeg ikke komme på noen annen sosial lek som har slått så godt an, og som det ble nevnt under åpningsshowet, så er det helt utrolig å se hvordan en slik enkel lek kan oppholde en så stor gruppe ungdommer, som ikke kjenner hverandre fra før, i time etter time. Vi fant en gullgruve da leken ble introdusert i fjor, og det er også morsomt å legge merke til alle de kreative variantene leken har utviklet seg til. Selvgode hippier, for eksempel, jeg tror magemusklene mine fremdeles er i vranga.

Og lørdagen, med seminarer i både tegning av manga, teater, med skuespill av et manus skrevet av Nattfall, og kommentering av noveller, så var deltakerne stort sett opptatt helt fram til middag. Mona fra redaksjonen og forfatter Lisa Lie dukket også opp til middagen. Vi må også huske på å takke redaksjonen for å ha engasjert forfatteren til å komme. Mange kreative og morsomme tekster dukket opp i løpet av de timene Lie var hos oss. Mona pratet med oss på vegne av Skrivebua, og hadde med seg masse Skrivebua-sjokolade som falt i god smak hos alle. Noen musikalske innslag ble det også tid til og selvfølgelig enda mer psykolog.

Siste dagen startet for de fleste med en brutal vekking, og etter en kjapp frokost og noen siste forberedelser på seminarene var det tid for presentasjoner og deretter det vemodige farvel. Ja, for det var trist også i år, å se alle sammen forsvinne én etter én, eller som en stor gruppe. Da de siste oppgavene ble utført, nøklene tilbakelevert og lydutstyret satt på plass hos Musikkrådet satt jeg igjen med en tomhetsfølelse jeg ikke har kjent på et år, og selv om årets arrangement aldri kan gjenskapes, og den samme gleden aldri kan gjenoppleves, så ser vi alle fram til det neste arrangementet, der det samme tomrommet skal fylles opp med nye, uforglemmelige gleder og opplevelser.


Vi sees igjen!

SKRIVEBUATREFF   Nordland

 

    Pjokken
wow, mimrestund litt i huet mitt nå.
det er faktisk passe tidlig.

det går jo i stil med treffet, det, da.


men virkelig, et flott treff.
mye bedre enn jeg hadde ventet, mersmak er god smak.

sees til nesteår?

jajaja.

05/10/2008 03:50

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.